I dag skal du få bli bedre kjent med Heidi. Heidi Lysgård Fagerheim er nå snart ferdig med sitt andre år som utstyrsansvarlig i SALT IF, og har med stødig og tydelig karakter forvaltet det mest verdifulle vi har i foreningens eie. Du ser henne kanskje ikke, for det er nede på lageret i kjelleren på Akrinn hun har sitt bittelille lager. Men om du derimot har sett henne, møter du en rolig, jordnær og mystisk kvinne. Men hva skjuler seg bak denne fasaden? Hvem er egentlig Heidi?
For å få et bedre innblikk i hvordan Fagerheim har blitt den hun er i dag, må vi til Smøla. På den lille øykommunen med rett over 2000 innbyggere, vokste jenta opp sammen med sine to storebrødre. Disse ble nok litt forbilder for Heidi gjennom oppveksten, og hun ville stort sett gjøre det samme som dem. Ettersom at de er henholdsvis 2 og 5 år eldre, har dette ved noen anledninger resultert i noen livstruende situasjoner. En gang havnet hun også på øyvakta, eller det sivilisasjonen ville kalt for ambulanse, etter en ulykke på sykkel. Den lille jenta ville være som brødrene, og hang på de som ett irriterende slips. Også ned de bratte bakkene. Dessverre var det bare ett problem
Gass og brems kan være vanskelig...
En spirende utstyrsansvarlig
Selv om det har vært knall og fall på hjemmebane, beskriver hun også seg selv som
Hun snakket ikke med noen, og det tok lang tid for henne å komme helt ut av den bobla. Ja, kanskje må vi faktisk helt til ungdomsskolen før det skjedde noe drastisk på den fronten. Selv for en veldig, veldig, veldig sjenert jente er det vel kanskje umulig å ikke snakke når man må forholde seg kun til ett lite knippe mennesker.
En utstyrsansvarlig i full blomst!
Det er tydelig at noen år på ungdomsskole og videregående gjorde susen for den sjenerte lille jenta. Dette blir helt tydelig når man får høre om det karakterdeffinerede øyeblikket til Heidi. I det man hører ordet karakterdeffinerende øyeblikk, er det mange tanker som kan dukke opp i hodet. Undertegnede vil derimot tørre å påstå at dette er et vaskekte eksempel på hva det kan innebære.
Da jenta fra Smøla hadde blitt ferdig med grunnskole og videregående, følte hun seg ikke så altfor bereist. Det hadde gått mest i Smøla og Kristiansund, og iveren etter å kunne få oppleve verden var på sitt høyeste. Sommeren før hun begynte på lærerstudiet tok hun derfor saken i egne hender.
Og nei, dette er ikke historien om Heidis mannejakt. Dette er faktisk en ekte kjærlighetshistorie om en jente fra Smøla og en seilbåt fra 1937! Ja, for hun la på egenhånd ut på en reise til en arrangert tur med SS Christian Radich. Først til Shetland sammen med de andre på båten, og deretter helt alene inn til Edinburgh.
Og det er tydelig at dette ga mersmak for den ikke så reisevante Fagerheim, for hun kan fortelle at hun ikke har vært der for siste gang!
Nå som hun hadde erobret verden, gikk turen til Trondheim og NTNU. Allerede på 2.året blir hun valgt inn i styret i SALT IF, og har som nevnt nå sittet i to perioder. Når hun skal beskrive sitt beste minne fra tiden som utstyrsansvarlig, er det tydelig at hun har vanskeligheter med å finne bare ett.
Håndhilsing på bybanen i Bergen.
Jenta som en gang var veldig, veldig, veldig sjenert har satt stor pris på de sosiale sammenkomstene, og trekker frem hyttetur, styrets dummeste og blåtur, da spesielt byrebusen vi hadde i Bergen. Likevel kunne hun innrømme at innimellom alle tingene som kunne gjøres for å opptjene poeng,
Men kanskje er dette den yngre versjonen av Smølaværingen som snakker? Vi velger å tro det…
Gjennom tiden i styret kommer også den sykeste opplevelsen hun har hatt gjennom studietiden. Dette av en noe mer negativ karakter. I denne sammenheng forteller hun om sin
Hun har ikke inntatt cava siden, men både venner, familie og generelt alle som var der den dagen er flinke til å minne henne på hendelsen fra våren 2025. For å forstå hvor traumatiserende dette var for Heidi, kan det legges til at hun våknet kl16 på dagen i sitt eget spy og uten telefonen sin. Derfor nøler hun heller ikke når hun sier
Et sted hvor det ikke finnes cavasøndag, er 100 år tilbake i tid på en gård ett sted i norges land med kameraovervåkning! Det er nemlig Farmen som står øverst på lista når Heidi skal velge hvilken realityserie hun ville vært med på. Hun kommer likevel med en viktig presisering. Det måtte være den gamle formen for Farmen.
Det graves litt videre for å finne ut hva som hadde gjort henne til den perfekte kandidat for utdatert gårdsliv, og her mener hun at hennes opplevelse med å vokse opp på øykommunen ute i havgapet ville vært en stor fordel. Hun har også en annen begrunnelse. Hvorfor dette ville blitt en fordel, ønsker vi nok ikke vite så mye mer om, men hun presiserer at hun er jævlig god til å skyte, før hun legger til
Heidi er en habil skytter! På skytterbanen såklart ;)
Det er derimot ikke det som vektlegges når hun skal finne en kjendis som kunne tredd inn i rollen som utstyrsansvarlig. Her har hun snakket med sin gode venn, AI, og de har blitt enig om at Gordon Ramsey nok er den beste kandidaten. Hun legger ved at han har full kontroll på kjøkkenet, samme som det hun selv har på det bittelille lageret på Akrinn.
Hvem i styret hadde du villet dratt på ferietur med?
Dina, fordi hun er gæærn når hun inntar voksendrikk.
Etter to år i styret kan vi ta henne på kornet når Heidi beskriver arbeidet som morsomt og sosialt. Gjennom de erfaringene man gjør seg, får man innblikk i en ekte organisasjon, noe som nok vil egne seg i voksenlivet. Høres dette fristende ut? Forhåndsstill da vel! Valgmøtet er Torsdag 12. november kl18 i Auditoriet på Akrinn. Møt opp og bruk stemmeretten din <3
Tekst og foto: Ida Vegmo Grytli & Emilie Brøske Rønning